Rammeverket (CEFR), ferdighetsnivåer og orofiler

Denne oversettelsen ble utarbeidet av Cecilie Hamnes Carlsen, LAMI Group member (ALTE)

Det felles europeiske rammeverket for språk (Rammeverket) er et referanseverktøy utviklet for å:

gi fagfolk som jobber med språk i Europa et felles grunnlag for utforming av lærestoff til språkkurs, retningslinjer for læreplaner, eksamener, læremidler, etc.
hjelpe dem med å fjerne kommunikasjonsbarrierer som skyldes de ulike utdanningssystemene i Europa
definere ferdighetsnivåer som kan brukes til å måle språkinnlæreres fremgang på hvert trinn i opplæringen og gjennom hele livet

Rammeverket ble utgitt i 2001 og er nå tilgjengelig på nesten 40 språk og brukes i hele Europa samt i andre deler av verden. Det ble utviklet for å støtte undervisning og læring av fremmedspråk i formell utdanning, og de deskriptive skjemaene og ferdighetsnivåene bør tolkes og tilpasses nøye til de språklige behovene og kommunikasjonsferdighetene til innvandrere; som tittelen indikerer, er Rammeverket et referanseverktøy, ikke et normativt instrument.

Ferdighetsnivåer er konstrukter (konstruerte størrelser) som er nødvendige på grunn av måten utdanningssystemer er organisert på. De er et resultat av behovet for eksplisitte læringsmål og måling av læringsutbytte. Dersom voksne innvandrere skal utvikle ferdigheter i vertssamfunnets språk, og ferdighetene deres skal måles, er det nødvending å spesifisere det nivået som kreves av dem. Europarådets medlemsland gjør vanligvis dette med referanse til Rammeverket, som definerer ferdigheter på seks nivåer i stigende rekkefølge. Nivåene er igjen inndelt i tre grupper (A1 og A2; B1 og B2; C1 og C2) og relater til tre ulike språkaktiviteter: reseptive ferdigheter (lytting og lesing), produktive ferdigheter (muntlig og skriftlig produksjon) og språklig samhandling (muntlig og skriftlig kommunikasjon).

Hvordan Rammeverket beskriver ferdigheter

Rammeverket har en handlingsorientert tilnærming til beskrivelse av kommunikative ferdigheter: det ser språkinnlærere som språkbrukere med reelle behov i det virkelige liv og beskriver hva de kan gjøre (med språket) på hvert nivå. Beskrivelsene har to gjensidig avhengige dimensjoner: språkaktivitetene som innlærerne utøver og kompetansen (kunnskap, ferdigheter og kjennetegn) som gjør aktivitetene mulig. Innlærere kan for eksempel ikke kommunisere uten å kjenne til ord, kunne uttale dem og vite hvordan de er grammatisk relatert til hverandre; samtidig læres denne typen lingvistisk kunnskap vanligvis nettopp med det formål å kunne kommunisere.

Rammeverket inneholder ikke ferdige løsninger

Rammeverket har som mål å være fleksibelt, åpent og dynamisk. Det inneholder derfor ikke én enkeltskala for språkferdigheter, men snarere et verktøyskrin som kan danne utgangspunkt for å utvikle et ubegrenset antall skalaer, tilpasset spesifikke innlærergruppers kjennetegn og behov. Det kan også brukes til å utvikle forskjellige språkkurs, som på samme måte svarer til spesifikke innlærerbehov. Selv om Rammeverkets kontinuerlige nivåskalaer reflekterer en type språkopplæringsløp som er typisk for det europeiske utdanningssystemet, krever ethvert forsøk på å bruke Rammeverket til å utvikle læreplaner eller vurderingsverktøy for en hvilken som helst del av disse systemene, utvelgelse og tilpasning; utvelgelse fordi ingen læreplan eller test kan ta hensyn til alle Rammeverkets dimensjoner, tilpasning fordi mens Rammeverket er språkuavhengig, vil læreplaner og tester alltid fokusere på et spesifikt språk og bør derfor ta hensyn til den aktuelle innlærergruppens kjennetegn og behov.

Nivåer og profiler

På ethvert språk kan vi alltid forstå mer enn vi kan produsere. Rammeverket tillater oss å ta hensyn til dette ved at reseptive, produktive og kommunikative ferdigheter beskrives separat. Dette er særlig nyttig når man definerer læringsmål for voksne innvandrere. Rammeverket definerer for eksempel GENERELL LYTTEFORSTÅELSE på A2 som følger: Kan forstå ord og uttrykk knyttet til de viktigste områdene i dagliglivet (f.eks. viktig informasjon om seg selv og sin familie, shopping, nærmiljø, arbeidsliv), forutsatt at innholdet formidles langsomt, og at uttalen er tydelig. Dette kan være et hensiktsmessig læringsmål for voksne innvandrere som ønsker permanent oppholdstillatelse, men det samme gjelder ikke for KREATIV SKRIVING på A2: Kan skrive korte, enkle oppdiktede personopplysninger og skrive enkle dikt.

I våre daglige liv utøver vi alle enkelte språkaktiviteter oftere enn andre. Mesteparten av den kommunikasjonen som har å gjøre med sosial interaksjon og transaksjoner vi gjør i butikker, banker etc. er knyttet til A2; i de fleste samfunn er det slik at flesteparten av morsmålsbrukerne ikke har behov for å utøve den type språklige aktiviteter som er spesifisert for de høyere rammeverksnivåene. Dette er viktig å ta i betraktning når man fastsetter hvilket språkferdighetsnivå som skal kreves av voksne innvandrere for at de skal få komme inn, få permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i vertssamfunnet.