Veiledende retningslinjer

Denne oversettelsen ble utarbeidet av Cecilie Hamnes Carlsen, LAMI Group member (ALTE)

Europarådets prosjekt «Språklig integrering av voksne innvandrere» (Linguistic Integration of Adult Migrants; LIAM) har som mål å bistå medlemslandene i å utvikle en inkluderende språkpolitikk basert på Europarådets felles verdier: respekt for menneskerettighetene og menneskeverdet, demokrati og respekt for loven.

For at disse grunnleggende prinsippene skal respekteres i praksis, kreves det en koordinert og prinsipiell tilnærming til språkpolitikk som går på tvers av ulike aspekter ved integreringspolitikken (sosiale, helserelaterte og sysselsettingsrelaterte aspekter), samt en bevissthet omkring innvandreres og samfunnets gjensidige rettigheter og plikter. Europarådet har utviklet standardiserte verktøy og retningslinjer for både innvandringspolitikk og språkpolitikk, som skal gi støtte til en effektiv implementering og en inkluderende tilnærming basert på felles verdier. [Ref. 1]
 

Med disse retningslinjene i tankene oppfordrer vi instanser ansvarlige for språkpolitikk til å vurdere i hvilken grad de:

• IVERKSETTER OPPLÆRINGSTILBUD SOM IMØTEKOMMER INNVANDRERNES SPRÅKLIGE BEHOV I PERSONLIGE, SOSIALE OG JOBBRELATERTE SITUASJONER. Når innvandreres behov både på kort og lang sikt er identifisert, kan korresponderende kommunikative behov defineres ved hjelp av skalaene i Rammeverket (CEFR), som for eksempel behov for å kontakte læreren til egne barn, snakke med naboer, skrive en CV etc.; [Ref. 2]
   
• SIKRER AT SPRÅKKURSENE ER TILSTREKKELIG ÅPNE TIL Å TA HÅND OM INNVANDRERE MED ULIKE BAKGRUNNER. Det finnes ingen standard modell, siden innvandrere kan ha svært varierende bakgrunn med tanke på deres personlige situasjon, behov, forutsetninger, tidligere utdanning og språklæringsbakgrunn, hvilken tidsramme som er nødvendig og tilgjengelig for å lære språket; planlagt lengde på oppholdet kan også variere og påvirke opplevelsen av å komme til et nytt land; [Ref. 3]
   
• STØTTER INNVANDRERE I Å UTVIKLE SELVSTENDIG STUDIETEKNIKK. Når kurset er ferdig vil de trenge å ta ansvar for egen læring og tilegne seg den kompetansen eller det ferdighetsnivået som kreves på jobb, i sosiale sammenhenger etc.; Den europeiske språkpermen (European Language Portofolio; ELP)  er utviklet for å støtte tilegnelsen av studieteknikk og kan brukes av innvandrere for å relatere  egen fremgang til ferdighetsnivåene i Rammeverket (CEFR) ; [Ref. 4]
   
• KVALITETSSIKRER SPRÅK – OG SAMFUNNSKUNNSKAPSKURS FOR Å SIKRE AT DE HOLDER INTERNASJONALT AKSEPTERTE STANDARDER. Det kan være mer kostbart med effektive, skreddersydde kurs av høy kvalitet, som blir utviklet og levert av profesjonelle, men slike kurs gir mer for pengene i form av innvandreres deltakelse, motivasjon og læringsutbytte; [Ref. 5]
• DEFINERER DE FERDIGHETSNIVÅER SOM KREVES PÅ EN REALISTISK OG FLEKSIBEL MÅTE, SOM REFLEKTERER DE FAKTISKE BEHOVENE OG FORUTSETNINGENE TIL INNVANDRERE. CEFR kan brukes til å definere ‘profiler’, for eksempel nivå A2 i muntlig kommunikasjon, men nivå A1 i lesing eller skriftlig kommunikasjon, snarere enn homogene nivåer (nivå A2 i alle ferdigheter); hvis rammeverksnivåene brukes i offisielle sammenhenger, som ved opphold eller statsborgerskap, er det viktig å sette realistiske nivåer og huske på at i de fleste samfunn trenger ikke majoriteten av befolkningen å utøve den typen språkfunksjoner som er beskrevet i de høyeste rammeverksnivåene; et krav om å vise “tilstrekkelige” eller “gode” ferdigheter på det offisielle språket er ikke bare for vage til å være nyttige, men også basert på den feilaktige antakelsen at god integrering avhenger av et bestemt språklig ferdighetsnivå; [Ref. 6]
• SIKRER AT FORMELLE TESTER, DER DISSE BRUKES, TILFREDSSTILLER AKSEPTERTE KVALITETSSTANDARDER OG IKKE MISBRUKES FOR Å EKSKLUDERE INNVANDRERE FRA SAMFUNNET. Der hvor tester brukes til offisielle formål som opphold eller statsborgerskap, bør de utvikles av profesjonelle for å sikre at de er nøytrale, reliable og rettferdige; det er imidlertid ingen etablerte sammenhenger mellom å bestå en språkprøve og vellykket integrering; innvandrere kan være godt integrert, men ha mangelfulle språkferdigheter; språkkompetanse utvikles gjennom reell bruk over tid og er derfor ikke en forutsetning for, men et resultat av deltakelse i samfunnet; alternative former for vurdering, som ELP gir oversikt over hva en innlærer kan gjøre med språket og kan supplere eller erstatte en test som er tilpasset Rammeverket; [Ref. 7]
• PLANLEGGER EFFEKTIVE INSENTIVER HELLER ENN INEFFEKTIVE SANKSJONER; KONKRETE BELØNNINGER FOR SPRÅKLÆRING, SOM RASKERE TILGANG TIL ARBEIDSLIVET ELLER SOSIALE RETTIGHETER, GIR ØKT MOTIVASJON. Sanksjoner som forsøker å tvinge innvandrere til å lære kan imidlertid føre til mindre effektiv læring og negative holdninger til integrering; uhensiktsmessige mål kan være diskriminerende og krenke innvandrerens menneskerettigheter. [Ref. 8]
• VERDSETTER INNVANDRERNES MORSMÅL OG DERES UNIKE FLERSPRÅKLIGE OG FLERKULTURELLE IDENTITET. Innvandrernes morsmål spiller en viktig rolle i integreringsprosessen; i en flerkulturell og interkulturell tilnærming til språkopplæring er det viktig å vise at disse språkene er verdsatt, og oppmuntre innvandrere til å viderebringe dem til barna sine som viktige identitetsmarkører og et gode for hele samfunnet. [Ref. 9]
   

Språk er et essensielt verktøy for å bygge interkulturell forståelse og sosialt samhold. Språket eller språkene i det samfunnet som innvandrere ønsker å integreres i, og de språkene som allerede er del av deres individuelle lingvistiske repertoar, former identiteten deres som aktive, demokratiske innbyggere. En flerspråklig og interkulturell tilnærming til undervisning av språket i det nye samfunnet sikrer at språk blir et verktøy for inkludering som forener framfor å segregere.

JS