shqip Armenian Azerbaijani български català hrvatski NederlandsNedersassisch English français Frysk Georgian Deutsch Ελληνικά magyarÍslenska italiano Limburgs norskPapiamento português românăRomaniRumantsch čeština русский Српски Slovenčina español svenska Türkçe українська
Kjønnsdiskriminering:
Se det.
Si fra om det.
Stopp det.
#StopSexism #MeToo
 

Kjønnsdiskriminering er alle typer uttrykk (handlinger, ord, bilder, ytringer) som baserer seg på tanken om at enkelte mennesker, som oftest kvinner, er mindre verdt på grunn av hvilket kjønn de har.

 

Kjønnsdiskriminering er skadelig. Det gjør at folk føler seg verdiløse, sensurerer seg selv, bruker unngåelsesstrategier, endrer atferd og utvikler helseproblemer. Kjønnsdiskriminering er selve roten til skjevfordeling mellom kjønnene. Det rammer uforholdsmessig mange kvinner og jenter.

 

SKjønnsdiskriminering finnes på alle områder i livet.

 

63% av alle kvinnelige journalister har blitt utsatt for verbal mishandling

 

Kvinner bruker nesten dobbelt så mye tid på ubetalt husarbeid, som det menn gjør (i OECD-landene)

 

I en undersøkelse svarte 80% % av kvinnene at de har blitt utsatt for fenomenet «mansplaining» og «manterrupting» på jobb

 

Menn representerer 75% av nyhetskildene og intervjuobjektene i Europa

 

I Storbritannia hadde 66% av de spurte jentene i aldersgruppen 16 til 18 år blitt utsatt for eller vært vitne til kjønnsdiskriminerende språkbruk på skolen

 

59% av de spurte kvinnene i Amsterdam rapporterte om en eller annen form for offentlig trakassering

 

I Frankrike oppga 50% av de unge kvinnene som ble spurt, at de nylig hadde opplevd urettferdighet eller ydmykelse fordi de er kvinner

 

I Serbia viser forskning at 76% av kvinnene i arbeidslivet ikke tas like seriøst som menn

 

Vold starter av
og til med en spøk

Enkeltstående kjønnsdiskriminerende handlinger kan virke ufarlige, men de skaper et klima preget av trusler, frykt og usikkerhet. Dette bidrar til å øke aksepten for vold, i hovedsak mot jenter og kvinner.

 

Derfor har Europarådet bestemt seg
for å ta grep, gjennom å vedta en
rekommandasjon om forebygging
og bekjempelse av kjønnsdiskriminering.

 
 
 

Kjønnsdiskriminering rammer som oftest kvinner.
Det kan også ramme gutter og menn når de
ikke følger stereotypiske kjønnsroller.

 

De skadelige konsekvensene av kjønnsdiskriminering kan være større for enkelte kvinner og menn på grunn av etnisitet, alder, funksjonsnedsettelse, sosial bakgrunn, religion, kjønnsidentitet, seksuell legning og andre faktorer.

 

Enkelte grupper kvinner, for eksempel unge kvinner, politikere,
journalister og offentlige personer, er spesielt utsatt for kjønnsdiskriminering.

 
%

av alle folkevalgte kvinner har blitt utsatt for kjønnsdiskriminerende angrep i sosiale medier

 

Se det. Si fra om det. Stopp det.

 

Språkbruk og kommunikasjon

Eksempler på kjønnsdiskriminering i språkbruk og kommunikasjon:

Generisk bruk av hankjønn («han/hans/ham» for å referere til en ubestemt person). En utgivelse som bare har menn på forsiden. Kvinner som omtales med den maskuline formen av yrkestittelen sin. En kommunikasjonskampanje med unødvendig nakenhet. En reklame der en mann viser en kvinne hvordan en vaskemaskin skal brukes.

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Språkbruk og kommunikasjon betyr noe fordi det brukes til å gjøre folk synlige eller usynlige, og til å anerkjenne eller nedvurdere det de har å bidra med til samfunnet. Språket vårt former tankene våre, og måten vi tenker på, påvirker handlingene våre. Kjønnsblind eller diskriminerende språkbruk forsterker kjønnsdiskriminerende holdninger og atferd.

Hvordan kan vi forebygge det?

Bruke både hunkjønn og hankjønn når man henvender seg til et blandet publikum. Gjennomgå offentlig kommunikasjonsmateriell for å sikre at språk- og bildebruken er kjønnssensitiv. Utarbeide håndbøker om kjønnssensitiv kommunikasjon for ulike målgrupper. Oppmuntre til forskning på området.

Media, internett og sosiale medier

Eksempler på kjønnsdiskriminering i media:

En seksualisert fremstilling av kvinner i media. Et TV-program med bare menn. Medieoppslag om vold mot kvinner, der ofrene får skylden. Journalister, som oftest kvinner, som får kommentarer i sosiale medier basert på utseendet sitt, ikke sakene de tar opp. Apper som sender enkelte stillingsannonser kun til menn, fordi algoritmene er utviklet på en diskriminerende måte.

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Barn og andre bombarderes med kjønnsdiskriminerende meldinger i media og lar seg påvirke av dem. Budskapet i slike meldinger begrenser valgmulighetene deres. Det gir inntrykk av at det er menn som sitter på kunnskapen og makten, og at kvinner er objekter man står fritt til å kommentere utseendet til. Kjønnsdiskriminering på nett driver kvinner bort fra ulike digitale rom (sosiale medier og nettsamfunn). Kjønnsdiskriminering på nett kan gjøre alvorlig skade. Hets og mobbing på nett forsvinner ikke; det blir liggende der ute, kan deles videre og er vanskelig å få slettet.

Hvordan kan vi forebygge det?

Innføre lovgivning om likestilling i media. Gi de som arbeider med media og kommunikasjon, opplæring i likestilling. Sørge for at kvinner og menn representeres i media på en balansert måte og i mangfoldige, ikke-stereotypiske roller. Oppmuntre til reklamer som leker med og skaper bevissthet om kjønnsstereotypier heller enn å bygge opp under dem. Sikre at det gis opplæring i digital kompetanse, spesielt til barn og unge. Utarbeide en juridisk definisjon av og kriminalisere (nettbasert) kjønnsdiskriminerende hatprat. Innføre spesialisttjenester som kan gi råd om hvordan man håndterer kjønnsdiskriminering på nett.

Arbeidslivet

Eksempler på kjønnsdiskriminering i arbeidslivet:

Uoffisielt begrense karrieremulighetene til kvinner med barn. I møter: ignorere kvinner, ta æren for innspillene deres eller hindre dem i å få ordet. Foretrekke en mann fremfor en kvinne i en lederstilling ved å gå ut fra at hun mangler autoritet. Unødvendige kommentarer om utseende eller påkledning (som undergraver kvinner som yrkesutøvere). Nedsettende kommentarer til menn som tar på seg omsorgsroller. «Mansplaining» (forklare ting til kvinner på en nedlatende måte).

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Kjønnsdiskriminering i arbeidslivet går utover effektiviteten og tilhørighetsfølelsen til de som rammes av det. Kjønnsdiskriminering kan brukes til å hindre folk i å delta, noe som fører til at ideer og talenter ignoreres eller ikke blir utnyttet godt nok. Ydmykende kommentarer skaper en truende/undertrykkende atmosfære for de som utsettes for det, og kan utarte til vold/trakassering. Ofrene kan bli mer engstelige og få økt tendens til følelsesutbrudd og depresjon. Mer generelt fører kjønnsdiskriminering til lavere lønn og færre muligheter for de som utsettes for det.

Hvordan kan vi forebygge det?

Utvikle og innføre atferdsregler for å kunne definere kjønnsdiskriminerende atferd og forebygge det gjennom opplæring. Innføre klageordninger, disiplinærtiltak og støttetjenester. Ledere må erklære og vise gjennom handling at de forplikter seg til å stå opp mot kjønnsdiskriminering.

Offentlig sektor

Eksempler på kjønnsdiskriminering i offentlig sektor:

Seksualiserte kommentarer eller kommentarer om utseendet eller familiesituasjonen til politikere, som oftest kvinner, inkludert innad i det politiske systemet. Kommentarer om den seksuelle legningen eller utseendet til brukere fra offentlig ansatte. Kjønnsdiskriminerende fremstillinger / bilder av nakne damer på offentlige arbeidsplasser (f.eks. i pauserom på sykehus). Kommentarer om kvinners utseende i offentlige rom, inkludert på offentlige transportmidler.

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Offentlig sektor har et ansvar for å gå foran med et godt eksempel. Kjønnsdiskriminering i politikken er svært vanlig, men det begrenser mulighetene og friheten til kvinnene i denne delen av offentlig sektor, enten de er folkevalgte eller administrativt ansatt. Kjønnsdiskriminering undergraver lik tilgang til offentlige tjenester. Kjønnsdiskriminering i offentlige rom begrenser kvinners bevegelsesfrihet. Kjønnsdiskriminering kan føre til vold og skaper et undertrykkende miljø der i hovedsak kvinner forhindres i å ta full del i offentligheten.

Hvordan kan vi forebygge det?

Gjennomføre opplæring av ansatte. Innføre atferdsregler, klageordninger, disiplinærtiltak og støttetjenester. Gjennomføre opplysningskampanjer om temaet, for eksempel i form av ulike verktøy eller offentlige plakater som forklarer hva kjønnsdiskriminering er. Oppmuntre til kjønnsbalansert beslutningstaking. Oppmuntre til forskning og innsamling av data om temaet.

Rettssystemet

Eksempler på kjønnsdiskriminering i rettssystemet:

En dommer som antyder at et offer for seksualisert vold selv var skyld i det som hendte. En advokat som kommenterer utseendet til en kvinnelig kollega. En politimann som ikke tar en anklage om vold mot kvinner alvorlig, eller som bagatelliserer saken.

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Slik oppførsel kan føre til at ofre velger å ikke gå videre med saker. Det skaper mistillit til rettssystemet. Det kan føre til at dommer blir avsagt på feilaktig grunnlag. Det nedvurderer kvinner og kan få dem til å velge bort en karriere som jurist.

Hvordan kan vi forebygge det?

Innføre retningslinjer for å gi kvinner lik tilgang til rettssystemet. Gjennomføre opplæring av jurister og politi- og påtalemyndigheter. Plukke fra hverandre juridiske stereotypier gjennom opplysningskampanjer. Sørge for at de som jobber i rettssystemet, baserer vurderingene sine på fakta, på gjerningspersonens atferd og på omstendighetene i saken, ikke på hva offeret hadde på seg, for eksempel.

Utdanning

Eksempler på kjønnsdiskriminering i utdanningssektoren:

Lærebøker som inneholder stereotypiske bilder av kvinner/menn og gutter/jenter. Fravær av kvinner som forfattere eller historiske og kulturelle skikkelser i lærebøker. Utdannings- og yrkesrådgivning som fraråder ikke-stereotypiske yrkes- eller studievalg. Lærere som kommer med kommentarer om utseendet til elever / studenter / andre lærere. Seksualiserte kommentarer til jenter. Elever/studenter eller lærere/forelesere som mobber elever/studenter som skiller seg ut. Manglende bevissthet/retningslinjer/reaksjoner for å kunne gjøre noe med slik kjønnsdiskriminerende atferd.

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Innholdet i undervisningen og atferden til lærere og forelesere har stor innflytelse på folks holdninger og atferd. Kjønnsdiskriminering ved utdanningsinstitusjoner har negativ innvirkning på elevenes/studentenes prestasjoner. Kjønnsdiskriminering i utdanningssektoren kan begrense enkeltmenneskers fremtidige yrkes- og livsstilsvalg.

Hvordan kan vi forebygge det?

Innføre retningslinjer og lovgivning om likestilling i utdanningssektoren. Gjennomgå lærebøker for å sikre at de ikke inneholder kjønnsdiskriminering, og at de fremstiller både kvinner og menn i ikke-stereotypiske roller. Sørge for at lærebøker og læreplaner bruker kvinnelige forskere, kunstnere, idrettsutøvere, ledere og politikere som eksempler. Undervise i kvinnehistorie. Sørge for at det finnes klageordninger. Undervise i likestillingsspørsmål og seksualitet (inkludert samtykke og personlige grenser). Gi lærere og forelesere opplæring i ubevisste fordommer.

Kultur og idrett

Eksempler på kjønnsdiskriminering innen kultur og idrett:

Idrettskvinner som fremstilles i media basert på rollen som mor, ikke på grunn av ferdighetene og styrkene sine. Bagatellisering av kvinners idrettsprestasjoner. Latterliggjøring av menn som driver med «feminine» idretter. Kvinner i sexy antrekk som «pynt» på kultur- eller idrettsarrangementer. Fravær av kvinnekunst på kunstutstillinger. Mangel på betydningsfulle roller for kvinner på film, og nesten ingen roller for eldre kvinnelige skuespillere. Manglende finansiering til filmproduksjoner ledet av kvinner. Underfinansiering av kvinnekunst.

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Både kulturen og idretten er med på å forme holdninger. Hvis kvinner og menn fremstilles på stereotypiske måter, bidrar dette til å forsterke kjønnsstereotypiene. Når det i hovedsak er menn som er synlige på disse områdene, påvirker dette hvordan kvinner ses på som potensielle kunstnere og idrettsutøvere, og det innsnevrer omfanget av forbilder for barn og unge. Kjønnsstereotypier begrenser valgmulighetene kvinner/menn og jenter/gutter har til å drive med idrett som ikke anses som «feminin» eller «maskulin», og dette bidrar til selvsensur. På begge områdene fører kjønnsdiskriminering til lavere lønn og færre muligheter for de som utsettes for det.

Hvordan kan vi forebygge det?

Iverksette tiltak for å oppmuntre kvinner til å drive med kreativt arbeid, og innføring av reell likestilling innen kultur og idrett (stipend, utstillinger, trening/opplæring, tilgang på fasiliteter). Sørge for bedre og bredere mediedekning av kvinneidrett og kvinnekunst. Oppmuntre sponsorer til å støtte kvinneidrett og kvinnekunst. Innføre atferdsregler for å forhindre kjønnsdiskriminerende atferd, inkludert legge til rette for disiplinærtiltak i idrettsorganisasjoner. Oppmuntre ledende skikkelser innen kultur og idrett til å ta til orde mot kjønnsdiskriminering, og gjennomføre kampanjer for å få en slutt på vold innen idretten og kjønnsdiskriminerende hatprat.

Privat

Eksempler på kjønnsdiskriminering i privatlivet:

Kvinner utfører mer ubetalt arbeid (omsorgs- og husarbeid) enn menn. Et eksempel kan være hvis det bare er kvinnene som får ansvaret for å vaske opp i et middagsselskap. Kjønnsdiskriminerende vitser mellom venner. Systematisk tilby «feminine» eller «maskuline» leker til jenter/gutter. Gutter som blir oppfordret til å løpe og ta sjanser, og jenter som blir oppfordret til å være rolige og medgjørlige. Bruk av uttrykk som «løpe som en jente» og «gutter er gutter».

Hvorfor bør vi gjøre noe med det?

Ubetalt arbeid går utover kvinners deltakelse i arbeidslivet, deres økonomiske selvstendighet og deres deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter. Leker (f.eks. et minikjøkken eller et byggespill) påvirker kjønnsroller, men også fremtidige utdannings- og yrkesvalg. Kjønnsdiskriminerende vitser kan skremme folk bort og fra å si det de mener, og slike vitser bidrar til å bagatellisere kjønnsdiskriminerende atferd.

Hvordan kan vi forebygge det?

Iverksette bevisstgjørende tiltak for å sikre at ubetalt arbeid fordeles bedre mellom kvinner og menn, og å gjennomføre forskning om temaet. Iverksette tiltak for å sikre alle en god balanse mellom privatliv og arbeidsliv. Oppmuntre til bruk av kjønnsnøytrale leker. Oppfordre både gutter og jenter til å hjelpe til med husarbeidet. Gi også jenter tid og rom til å leke, utforske og være seg selv.

 
Lese rekommandasjonen om forebygging og bekjempelse av kjønnsdiskriminering